movito

Five things I want from a deferred reading client

fredrik — Mon, 05 Mar 2012 20:43:22 +0000

I follow a lot of interesting people on Twitter. For better or worse, a lot of them have morphed into link-posters, so there’s a lot of interesting stuff coming my way, too much to read right there and then.

In 2009 I described how I get through tweeted links. Since then tools have come and gone and new habits have emerged.

Here’s what I want from a deferred reading client today.

1. Zero-excise defer/remember across devices, browsers and apps.

I know it’s not easy but I wish it was possible to mark items for deferred reading in the FB app too, etc. I’ve set up a IFTTT job that pushes faved Tweets into Evernote and Read It Later. I fave tweets using Tweetbot’s triple-tap-to-fave (you can set triple tap up to do a lot of things) but really, a button or hit zone for faving directly in the timeline with *one* click would be better.

2. Readable view options that understand the writer’s formatting, now or later.

Readability has nice options and good fonts but sometimes destroys explanatory typography and fudges image loading. Evernote Clearly sort of understands what to do. Read It Later has OK formatting and a few nice options but boring fonts and doesn’t let me make pages more legible right then and there.

3. Painless access across devices with background sync’ed local copies and cloud backup.

Waiting for the various reading clients to sync is incredibly annoying. Having copies of pages in Evernote has been a life saver more than once. For a while I used BrowseBack to save everything I read but it’s a separate web client that operates in the background, stupidly duplicating your browsing bandwidth and requiring a separate login. A plugin that just saved whatever you were reading in your preferred browser would be a more elegant solution. In terms of having a copy and being able to browse through what you’d read before it was great, especially when looking for an item that you remembered the looks, but not the title of.

4. Great refindability

This could use text mining, metadata, content popularity, the item’s topics, your tags, others’ tags and time/date/geo tags. When I’m done reading I might want to add a comment, tag it or throw it into a bundle without jumping to yet another tool.

5. Intelligent suggestions for related items, topics, writers is something I haven’t found yet.

Back when Delicious was still alive I would always do a reverse search on a URL to see who had tagged it, see how they had described it and then explore their links. Now that everyone’s tweeting links instead it’s a lot harder to see their link sets. By connecting a deferred reading client to my Twitter account, I could offer my tweeted/shared links to others too.

That pretty much takes care of active reading. But what about passive reading, i.e. vacuuming my Twitterstream for links and following people’s shares and posts in other channels?

The now-defunct ReadTwit did a great job of this and turned my tweeps’ links into a full-content RSS stream that was easy to skim. Instead of mentally parsing 100 characters in a tweet and deciding whether to fave it or not (and thus push it to a deferred reading client), everything goes in and I skim the feed, mark a few for late reading or read them at length in the original design or in a more readable version and tag them.

The line between a newsreader and a deferred reading client is quite blurred. For me, a blend of Feedly, Read It Later, Readability and the old Delicious would be perfect, but for now I am stuck with a discombobulated mix of the same apps. Read here, save there, tag over there. Bah.

What would work for you?

Medfører innsikt en delingsforpliktelse?

fredrik — Tue, 27 Sep 2011 09:52:53 +0000

Jeg begynner å bli ganske lei av å lese bloggposter som “Derfor bør du bruke sosiale medier internt i organisasjonen” og “Tre enkle steg for bedre samhandling”. Men det er vel bare prisen man betaler for å være tidlig ute.

Og ulempen er: om de som kan, ikke deler, så leser folk bare innleggene til folk som ikke kan.

Altså: enten må du dele det du kan, eller så må du se på at folk som har mindre kompetanse enn deg dele, bli hørt på og kjøre båten på skjær … fordi du ikke gadd å bidra.

Jeg har brukt snart åtte år på å forstå hva som får samhandling til å fungere, hvilke faktorer som bidrar eller blokkerer, hvordan forståelse kan muliggjøres i stor skala og utrolig mange andre ting. Jo mer jeg leser, jo flere fagfolk jeg blir kjent med og jo flere metoder og verktøy jeg lærer meg, jo vanskeligere synes jeg det blir å gi entydige råd og kjappe svar. Du verden så moro det var å tenke “vi kan jo bare erstatte Word med Wikier, så blir det enklere å dele, og så …” yeah, right.

Dette er ikke et nytt problem: Bertrand Russel formulerte det godt: “One of the painful things about our time is that those who feel certainty are stupid, and those with any imagination and understanding are filled with doubt and indecision”. Tvil og motstridende opplysninger til side: medfører innsikt en delingsforpliktelse? Objektivisten i meg sier selvsagt nei, forvalteren mener dog det er viktig.

For meg er den største ulempen at vi overfokuserer på verktøyene og glemmer virket. Spør meg ikke hvorfor, men vi hopper rett til løsningen uten å stille diagnose, kartlegge aktører, regler, flyt, rammer – ja nesten hele schmæla unntatt dokumentene og datasystemene. Før vi kan foreskrive løsninger må vi forstå hva folk egentlig gjør, hvordan, hvorfor og hvor glippene er. Hva gjør de for å finne, klippe opp, destillere, reartikulere, omstrukturere, raffinere, revidere og utnytte hva de finner av tall, fakta, informasjon, innsikt og teft?

Det er flusst av metoder, verktøy, teorier og lærdom å benytte, men den opplyste dialogen mangler. Hvordan kan vi få den på plass?

Datavisualisering på IxDA Oslo i mars

fredrik — Sun, 27 Mar 2011 22:42:44 +0000

IxDA Oslos marsmøte ble vårt beste hittil. Stor takk til Einar, Sigrun, Vigleik, Eivind, Even og Eli for fantastiske prestasjoner. Under har jeg samlet litt av det de presenterte.

I. Einar Sneve Martinussen | Immaterials: Light painting WiFi

Einar Sneve Martinussen er designer, forsker og doktorgradsstudent ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Du husker kanskje Einars tokenbaserte medieprosjekt, BOWL?

Einar jobber nå med det nyoppstartede forskningsprosjektet YOUrban, som ser på nettverksbyens fenomener (The Networked City) og beskriver det digitales inntog i byene. Tekniske og interaktive fenomener som vi tar del i gjennom trådløse nettverk, datasignaler, mobiler og mer fyller byen med et usynlig landskap av usynlige nettverk. Hvordan kan vi avdekke disse, gjøre dem synlige, sanse materielle kvaliteter ved wifi, og sette teknologien i en sammenheng?

“Wifi er allerede blitt en del av populærkulturen”, hevder Einar. Tettheten av overlappende nettverk er stor. Vi tar wifi for gitt når vi drikker kaffe og lurer på hvorfor det ikke er å finne på flyet. Da er det greit å huske på at den massive framveksten av trådløst internett har skjedd må mindre enn seks år. Da jeg for første gang så en Airport-basestasjon montert i taket på medialabben i Helsinki tenkte jeg “hva skal man med slikt?” for min PowerBook hadde jo ikke wifi. I følge Einar ble VIP-loungen på Gardermoen og spesielle kafeer ansett som det naturlige stedet å ha wifi da det kom, ikke i hver eneste leilighet på Grünerløkka. Men det er over alt, og disse immaterielle fasettene blir stadig viktigere for oss som kjøpere og brukere:

“The products we design now are made with new stuffs. Service layers, video (…) places radio, data, APIs and connectivity are amongst the immaterials for modern products” – Jack Schulze/BERG

Sammen med Timo og Jørn laget Einar en fire meter høy målestav med en lang remse wifisensorer. Når sensoren plukker opp radiosignalet som bærer wifi blinker den. Man velger et nettverk og starter målingen, den lange remsen med blinkende sensorer fanges av et kamera som tar bilde med lang lukkertid (såkalt lysmaling). Målestaven er bygget med Arduino, en wifimodul à la dem man finner i mobiler og “en masse kjempekraftige LED-pærer fra Kina”. Ingen stor ingeniøravdeling trengs, her kan designerne bygge og måle ting selv.

Noen stikkord:

Wifi opererer på arkitektonisk skala, derfor er målestaven fire meter høy
Desember er den ideelle måned for å ta bilder av wifi. Mørkt, dog kaldt.
@snve & co målte nettverk på Grünerløkka. Styrken, konsistensen og rekkevidden på nettverkene sier noe om byggets kvaliteter og om avsenderen. Hjemmenettverk som kommer ut av en 1890-talls bygård ved Kuba karrer seg knapt over gaten. KHiO og andre institusjoners nettverk stråler bredt ut.
AHOs nettverk strekker seg helt ut til Akerselven. På midten av broen over elven møter det nettverket til KHiO.
Bylandskapet og arkitekturen former nettverksformene sterkt.
Lysmaleriene viser at nettverkene er veldig lokale, uformelle, utilgjengelig. Ingen kongstanke fra ingeniører eller store firmaer, bare folk som har satt dette opp selv. Og derved er wifi en del av bylandskapet.
Nettverksbyen tar altså form rundt oss. Kanskje Bjørvika/Operaen/Groruddalssatsingen ikke er Oslos viktigste urbane satsing, kanskje det er sammenkoblingen via wifi. Dette siste poenget bet jeg meg merke i. Som pendler setter jeg pris på at NSB pusser opp togene sine, men det jeg aller helst vil ha er stabil og rask internettlinje hele veien fra Moss til Oslo – da kan toget gjerne være gammelt.

Mer om prosjektet

Immaterials: Light painting WiFi from Timo on Vimeo.

BTW: om jeg husker rett laget Timo, Even og Simen en enkel NFC-detektor i 2006 eller så som tegnet av RFID-signalet med blyant på papir. Timo brukte lysmaling for å synliggjøre RFIDs romlige kvaliteter i videoen under, og nå er altså store målinger mulig.

Immaterials: the ghost in the field from Timo on Vimeo.

II. Sigrun Lurås | ‘Hvordan er… sammenliknet med…?’

Sigrun Lurås studerte industriell design ved NTNU og jobber i DNV med human factors og sikkerhet. For tiden får hun anvendt sin lidenskap for informasjonsdesign i alt fra vurderinger av kontrollrom, til design av «management dashboards».

Visualiseringer kan hjelpe i beslutningstaking, men hvordan infografikken er designet er avgjørende. Bruksområder for visualiseringer kan variere fra en privatpersons valg, til business- og sikkerhetskritiske beslutninger i næringsliv eller offentlig virksomhet.

Skal du lage en løsning hvor forbrukere skal sammenlikne produkter? Designe for å motivere folk til egenutvikling? Lage en applikasjon som sørger for at en kontrollromsoperatør får en god situasjonsforståelse? Eller utvikle et dashboard som støtter ledelsens strategiske beslutninger? Da kan design patterns for sammenlikning av data kan være nyttige.

Sigruns presentasjon

Innen human factors, spesielt i forhold til design for “den skarpe enden” (kontrollromsoperatører, togførere osv.) brukes ofte begrepet situasjonsforståelse. Visualiseringer i et kontrollrom er viktige bidragsytere til en operatørs situasjonsforståelse. Begrepet er også nyttig i andre sammenhenger hvor man bruker visualiseringer.

Situasjonsforståelse = oppfatte + forstå + forutse
Først må sansesystemet – i hovedsak synet – oppfatte at noe skjer og fange hva som foregår
Deretter må man forstå hva man ser, ellers er informasjonen lite verd
Til slutt må man bruke den forståelsen for å forutse hva som er i ferd med å skje/kan komme til å skje, slik at man kan ta en avgjørelse

For å skape en visualisering som bidrar til god situasjonsforståelse må dataene settes inn i rett sammenheng. Under følger fire slike kontekster med noen stikkord fra presentasjonen.

1. Sammenlikne data i forhold til en grenseverdi / terskel

Eksempel: Hvordan er luften der jeg bor sammenlignet med det som er bra for meg?
Viser luftkvalitet.info som har rapporter på luftkvalitet fra flere norske byer. Rapportene viser dataene på ulikt vis:

Rapport fra Bergen: rapportene gir liten kontekst til dataene, vanskelig å vite hva man kan lese ut av dem
Rapport fra Oslo: sammenlignende år for år og man ser at det er en økning i luftforurensningen. Men, har disse verdiene noe å si? Er disse grenseverdiene og deres overskridelser farlige for meg? Usikker
Rapport fra Drammen: trender for NOx, stolpediagram for svevestøv. Tre linjer, grønn, lilla og rød. Usikkert hva disse betyr, men den røde linjen ser jo skummel ut.
Rapport fra Fredrikstad: viser overkridelser av grenseverdier, sammenligner med Folkehelseinstituttets veilende verdi. Man får også informasjon om når man ligger rett under grenseverdiene, som er nyttig informasjon i forhold til det jeg ønsker å finne ut.

2. Sammenligne avvik mellom to tidsserier

Eksempel: Hvordan er egentlig klimaet nå for tiden sammenliknet med hvordan det har pleid å være?

Viser statistikk fra yr.no (megameteorogrammet)
Sigrun viser en alternativ måte å visualisere på, nemlig kun avvikene. Denne måten å visualisere avvik fra en normal / målverdi er en del brukt i dashboard-løsninger for å vise avvik fra et mål for en indikator.

3. Sammenligne verdier i forhold til ønsket verdi / grenseverdier

Eksempel: Hvordan er variablene i prosessen sammenliknet med setpunkt og grenser? (for en kontrollromsoperatør)

Her viser en skummelt kompleks plansje som viser hele den industrielle prosessen. Informasjonen er spredt over alt, man replikerer hele systemet. Vanskelig å si “er dette godt eller ikke”? Det er blitt jobbet mye i løpet av de siste årene med å presentere dataene i kontekst, vise verdiene varierer, vise hva som teller. Her får operatørene informasjon som muliggjør justeringer før det går en alarm.
Presenterer intervallmåling, medianmåling
Sigrun viser diplomoppgaven sin fra 2005. En visualisering av prosesskontroll der man ser på setpunkt og grenseverdier. Visualiseringene er bare relative i forhold til setpunkt/grenser. Hvis brukeren har behov for mer informasjon, må han/hun klikke på en variabel.

4. Sammenligne akkumulerte data mot en grenseverdi eller terskel

Eksempel: Hvordan er pasientens væskeinntak sammenliknet med døgndosen?
Tradisjonelt har man brukt papirskjema (“pasientkurver”) som fylles ut manuelt. Med elektroniske pasientskjema har man mulighet til å inkludere visualiseringer som gjør det mye enklere for sykepleier å se hvor mye væske pasienten har fått i forhold til døgndosen.

5. Benchmarke eget selskap mot konkurrenter

Eksempel: Hvordan er vårt sikkerhetsarbeid sammenlignet med våre konkurrenter?

En relativ visualisering som bare viser hvordan man ligger an relativt i forhold til sine konkurrenter.
NB: ikke bare se til andre, i tilfelle hele bransjen gjør det dårlig. Derfor lagt inn faktiske målinger også. Eksempel: En reder med flere skip. Her kan “small multiples” være nyttige fordi rederen kan se hvordan han gjør det for på alle indikatorer for et skip for eller hvordan han gjør det for en indikator på alle skip.

Til slutt: ting å tenke på for å lage gode visualseringer for sammenlikning:

Design i forhold til hva dataene skal brukes til
Tilby kontekst til dataene
Vær bevisst konvensjoner – bryt dem bare hvis du er bevisst at de brytes og har en god grunn til det

Spørsmål? Spør Sigrun på Twitter

III. Eivind Ingebrigtsen & Vigleik Norheim & Storebrand | Mitt forbruk

I samarbeid med Storebrand Bank har Eivind Ingebrigtsen (grensesnittsutvikler) og Vigleik Norheim (interaksjonsdesigner) i BEKK utviklet Mitt forbruk, en tjeneste som automatisk kategoriserer og visualiserer utgiftene til nettbankkunder. Ta en kikk på demoen:

Teamet testet 13 tiltak som kunne være differensierende for Storebrand. Utgiftskategorisering var mest interessant for de spurte. Hvordan kunne man gjøre det enkelt å kategorisere, og enkelt å forstå det som var kategorisert? Man ser lett for seg grafer, men undersøkelsene teamet gjorde pekte på at mange sliter med å forstå og gjøre nytte av kakediagrammer og søylediagrammer.

På en kvalitativ brukertest sa folk visstnok “det var bra det ikke var diagrammer her” etter å ha brukt et treemapdrevet grensesnitt; kanskje “diagrammer” rett og slett “ubegripelig informasjonsobfuskering”?

Eivind & co fulgte opp med en live demo der Storebrands Arild Andersen modig nok viste sin privatøkonomi foran hundreogfemti tilskuere. Med et vell av finurlige interaksjonsdetaljer og et svært lesbart grafisk uttrykk var det en fryd å se hvor lett det var å dissekere ens økonomi.

Eivind utfordrer Storebrands Arild til å vise oss alle sin privatøkonomi, visualisert med Mitt Forbruk

Underveis spurte Jostein Magnussen hvor mye av taggingen som foregikk automatisk. I følge Eivind er det ca 3000 regler som kategoriserer innhold automatisk og du kan enkelt justere disse selv. En vanlig Osloborger vil finne ca 80% av sine transaksjoner ferdig kategorisert, i andre deler av landet kan treffsikkerheten være lavere. På sikt vil man bruke data mining fra brukerinput for å forbedre kategorisering.

Ettersom folks personlige økonomi er personlig vil folk kategorisere ting litt på sin egen måte. Derfor måtte det være enkelt å justere, men kategoriseringen måtte fungere bra og levere verdi fra start. Noen kjøp er mer generelle/vanskelige å tolke: SmartClub er “varekjøp” slik at du kan spisse denne selv (de selger jo mye forskjellig der). SG Finans er “ukjent” da det kan være så mange forskjellige ting: leasing, avbetaling, ja, hva som helst.

Det finnes ingen standard for kategorisering fra SSB eller andre, så Storebrand måtte gi seg i kast med å møysommelig lage alle kategoriene selv. Jeg vil tro Eivind og Vigleik kunne føyd til et kapittel eller to i Bowker og Stars klassiker Sorting Things Out innen de var ferdige.

Og så en hyggelig personverndetalj i disse DLD-tider: det eneste som lagres er kategoriene og søkestrengene og disse flettes sammen til en visning i nettleseren. Storebrand vet ikke noe om forbruket ditt, kun hvordan du har satt opp kategoriene dine. Godt å vite, for etter ett minutts gjennomsyn visste vi mye om Arilds forbruk. Kontoutskrifter kan herved begraves.

Vigleik anbefalte følgende bøker om datavisualisering:

Brian Suda: Designing with Data
Ben Fry: Computational Information Design (PDF bak lenken, helt gratis)

Vigleik og Eivind har selv skrevet litt om prosjektet, ta en kikk.

IV. Even Westvang | Datavisualisering på dugnad

Even Westvang er den evig hyggelige, gjennomgående engasjerte, enerverende talentfulle mediemakeren som bl.a. har bygget Underskog og Origo. Da han fikk barn ble han brått opptatt av kvaliteten på offentlige tjenester som barnehage og skole. Du og jeg hadde lest avisen, grublet, bekymret oss litt og kanskje blitt med i foreldreutvalget på skolen.

Even brukte Offentlighetsloven for å kreve innsyn i resultatene fra de nasjonale prøvene og bygget Skoleporten, der du kan se hvordan det går med skolene i nærheten av deg. I sann friprogånd er kildekoden lagt ut på GitHub. Hva er hensikten med det hele? “Om man først belemrer skoleverket med prøvene bør vi i hvert fall ha god tilgang til resultatene“.

Mer om dette i intervjuet med Even på Dagsrevyen (spol til 12:20 – håper vi får embedfunksjonalitet på Dagsrevyens nett-tv. Hører dere, Doberman?)

Evens presentasjon

Evens andre prosjekt, Folkevandringer 2006-2007, sammenstilte flere år med skattelister og lot oss utforske flyttemønstre og inntekstmønstre i Norge. Visste du for eksempel at folk med mer enn Kr 550′ i inntekt i hovedsak flytter mellom Stavanger og Oslo? Dette og mer kunne Even vise, ved hjelp av det sammenkoblede datasettet, smart filtrering, lynrask OpenGL-animasjon og ettertenksom visualisering. Dessverre er ikke en video av visualiseringen tilgjengelig, men se presentasjonen over for noen bilder. Og hensikten?

Folk som har forenkling og forklaring som fag kan gjøre underverker for formidlingen av offentlig informasjon. Se på det som en dugnad hvor vi hjelper hverandre bedre forstå Norge.

Og, bare for å få deg til å angre enda litt mer på at du ikke fikk deltatt på marsmøtet: Even er fantastisk flink til å presentere og ble stadig avbrutt av applaus. Jeg ble så oppslukt at jeg ikke gadd å notere så mye. Vi må nok invitere ham tilbake snart.

Flere bilder fra møtet

UXnet blir IXDA Oslo!

fredrik — Fri, 29 Oct 2010 09:21:35 +0000

Tidligere i sommer meldte den globale UXnet-organisasjonen oppbud.

Her i Oslo her vi nær mer enn 800 medlemmer og skulle selvsagt drive videre, så jeg tok en prat med Niklas Mortensen og Lucas Cueni som dro i gang IxDA Oslo i fjor. Resultatet ble at vi slo oss sammen og stiftet IXDA Oslo som forening i Brønnøysundsregisteret.

IxDA Oslo Kick-off

View more presentations from Niklas Mortensen.

For deg som utøver betyr det i bunn og grunn at det vil være flere engasjerte personer som ønsker å drive fagfeltet vårt videre både profesjonelt og sosialt gjennom forskjellige typer arrangementer.

Rent praktisk bytter vi URL fra meetup.com/UXnet-Oslo til meetup.com/IXDA-Oslo. Husk å oppdatere dine bokmerker.

Takket være Sturla Bakke har vi nå funnet vårt “hjem” hos NITH på Grønland, og så godt det lar seg gjøre vil alle arrangementer fremover holdes i deres auditorium eller studentbar. Vi takker spesielt studentene ved NITH som stiller bar og teknisk utstyr til disposisjon.

Neste møte er onsdag 24. november og fokuserer utelukkende på iPad. Aftenposten og Katachi deler sine tanker og erfaringer om det å lage avis og magasin for mobile fikleflater. Les mer og RSVP nå.

Vi har mange spennende planer for vinteren og våren.

Men! Fortell oss hva vil du høre om og hva du vil presentere i 2011. Send oss en mail eller del dine forslag på idésiden vår.

The summer of Enterprise 2.0 reading list

fredrik — Thu, 06 May 2010 22:20:43 +0000

I’ve been on paternity leave for a few months now and have finally found the time to re-read, dissect and compare some of the books on networks, collaboration, participation and crowdsourcing that I’ve been reading these past five years.

Here’s my reading list for those who want to understand Enterprise 2.0, its foundations and drivers:

The Power of Pull (2010)

John Seely Brown and John Hagel explore how networked informatics (i.e. cheap, pervasive, connected computing power) and economic liberalization are charting a new course for society and are radically changing the way we do business. Which is a good thing, since an extrapolation of their & Deloitte’s Shift Index suggests that most major US corporations will go under by 2020.

What do they mean by pull?

The ability to draw out people and resources as needed to address opportunities and challenges.

Greg Lloyd pointed me to the following author videos, which serve as excellent introductions (or codas) to the book.

John Seely Brown at Standford’s Entrepreneurship Center

John Hagel at the Dean’s Speaker Series at the Haas School of Business, UC Berkeley

The Future of Work (2004)

Thomas W. Malone’s book would benefit from a refreshed set of examples, but it remains a forerunner. Exploring how a drastic reduction in communication enables easy, decentralized coordination, Malone explores old, new and different ways of organizing work and discusses how they will shape our businesses and lives (yep, there’s a value discussion in there too).

There’s no Kindle version, but check out the preview below from Google Books.

Thomas W. Malone at MIT World in 2004 (prescient!)

Wired for innovation (2010)

In this book, Erik Brynjolfsson and Adam Saunders unpack Solow’s computer paradox – “You can see the computer age everywhere but in the productivity statistics.”. They look at how the information economy is measured, point out weaknesses in the categorization scheme and discuss how GDP excludes non-market transactions (where no money changes hands).

OK, so that doesn’t sound terribly exciting, but when you realize that there’s no statistic that monitors the gratis utility offered to you by Google, Flickr and others, the IT sector’s reported contribution to the overall economy is likely artificially low.

Additional topics include measuring the information economy, enhancing productivity via practices, organizational capital etc. plus why it’s so hard to transplant best practices across companies and teams.

Erik Brynjolfsson introducing his book.

15×15-foredrag på Designdagen 2010

fredrik — Thu, 18 Mar 2010 10:00:14 +0000

Hva er designernes utfordring/rolle i fremtiden?

På Designdagens 15×15-sesjon delte jeg (og 14 andre norske designere) den største utfordringen som venter oss som utøvere og bransje. Hva er den? Deltakelse.

Nå som det er praktisk mulig å involvere brukere, kunder, borgere, naboer, meningsfeller og -motstandere i vårt arbeid, hvordan attnytter vi innspill og deltakelse? Hvordan trekker vi veksel på et kvalifisert kognitivt mangfold når vi lager nye verktøy, produkter, løsninger og tilbud? Videoen gir forhåpentligvis noen svar på dette.

Norsk Designråd organiserte og Medvind produserte. Det var et überprofft opplegg som frister til gjentakelse.

QR codes here, in my lifetime?

fredrik — Tue, 16 Mar 2010 21:25:30 +0000

When Jørgen and I were working on Geoloq.us in 2005, we prototyped the use of EAN barcodes, Semacodes, Shotcodes and QR-codes for marking locations and embedding messages. At the time, cameraphones were rare and cheap mobile data access unheard of, so we decided against using 2D barcodes in our app.

Five years later cameras and internet access is a given on most mobiles, but QR codes are still quite rare in US and European consumer markets. Sure, Semacode now makes a QR code reader for the iPhone, but it remains to be seen if Facebook’s QR-coded status updates will make us love 2D barcodes.

There are several lines of verse in the QR code above. Tell me who wrote that text in the comments and I’ll reward you with a bottle of wine if you live in/around Oslo. Really.

Is Google Buzz broken or lost in translation?

fredrik — Sun, 14 Mar 2010 19:59:04 +0000

When the purpose and method of a product is hard to explain, we ask “What is this for? Why does it exist?”

What is the purpose of Buzz? Perhaps Hank Williams said it best: to make Google look social.

Buzz was shaped by many forces. Were it a car, we might compare it to an Edsel, but social software is so much harder to decipher. The interface we’d eventually figure out, what we can do with it also. But describing a social tool’s underlying structure, hooks, flows, sociality and vectors of exploration takes painstaking work.

Social software is still a young genre. Activity streams might be old conceptually but they were seldom seen five years ago. Were Buzz a film a critic might say that the script was poor but the actors good, the director off course but the editor a master. Mostly, though, I think Buzz lacked an executive producer with instincts, ability and drive.

Why do I say this? Because it’s the only way I can comprehend how Google could buy Jaiku, Netscape it, quietly convert it run on their App Engine, go off and do something else for years on end and then open-source (thereby gracefully ditching) it before shoving a socially inept Buzz out the door to great fanfare.

I think Google just wanted to show that they were good at making social software, that they could succeed beyond the realm of search, analytics and advertising.

Google Buzz might be the best tool ever for sharing ideas, locating experts and documenting what you know – at Google, which is 100% geek.

For the less geeky other 98% of humanity, it’s less obvious why we want this tool, much less what we can gain from using it. In addition to/as a replacement for the gazillion other manners and means we have of discovering, sharing, discussing and connecting with people.

Any ideas?

Eight stages of design evolution?

fredrik — Wed, 10 Feb 2010 23:03:17 +0000

I came across the list below some time ago. It’s from a Gartner presentation by Ray Valdes on the business value of user experience.

Ironically, the slide deck was in desperate need of graphic design love.

Anyway, the list chronicles an apparent evolution of design approaches over the last decade or so. Here goes:

Designer-driven: small fonts, garish colors, monolithic images
Developer driven: gratuitous animations and visual effects, heavyweight tech
User-configured: basic personalization, not exactly user-driven
User-centered: based on research on user needs
Usability-oriented: validated by tests on actual users
Analytics-driven: live testing with actual users, instrumentation
Conversation-driven: participatory, many ways for users to register behavior, beyond raw data
Continuous optimization: A/B and multivariate testing, business metrics

Whenever I see a neatly progressing list like the one above, I’m reminded of the great posters HistoryShots makes. They do their best to present a complex reality, gracefully accepting the incompressibility of complex systems.

My main complaints with Valdes’ list are the haphazard ordering of the items, the jumble of user-centered and usability-oriented and the insinuation of causation, but my main annoyance is that it ends with continuous optimization.

For, as Kuhn will tell you, it’s when you’ve advanced so far that only the littlest details can be tweaked, the world is likely on the verge of a leap.

I love continuous optimization just as much as I love infrastucture that can handle diversity and scale, disciplined collaborators and teams that are focused on the outside world, not their corporate logic.

To me, continuous optimization is a smart way of working, not the zenith of design practice. What’s the zenith? I don’t know, but I think strands of activity theory and outcome-driven innovation are a part of the next big step.

I’ll forgive Mr. Valdes, though, because he says something every designer working with/in large corporations should have tatooed onto a lively limb:

Accepting political compromises as design decisions is a top mistake in user experience design projects

Tammy Erickson’s E2Conf keynote

fredrik — Wed, 04 Nov 2009 11:51:36 +0000

Tammy’s talk starts at 3:15. The player controls are awful, but the talk is excellent.