Medfører innsikt en delingsforpliktelse?

Jeg begynner å bli ganske lei av å lese bloggposter som “Derfor bør du bruke sosiale medier internt i organisasjonen” og “Tre enkle steg for bedre samhandling”. Men det er vel bare prisen man betaler for å være tidlig ute.

Og ulempen er: om de som kan, ikke deler, så leser folk bare innleggene til folk som ikke kan.

Altså: enten må du dele det du kan, eller så må du se på at folk som har mindre kompetanse enn deg dele, bli hørt på og kjøre båten på skjær … fordi du ikke gadd å bidra.

Jeg har brukt snart åtte år på å forstå hva som får samhandling til å fungere, hvilke faktorer som bidrar eller blokkerer, hvordan forståelse kan muliggjøres i stor skala og utrolig mange andre ting. Jo mer jeg leser, jo flere fagfolk jeg blir kjent med og jo flere metoder og verktøy jeg lærer meg, jo vanskeligere synes jeg det blir å gi entydige råd og kjappe svar. Du verden så moro det var å tenke “vi kan jo bare erstatte Word med Wikier, så blir det enklere å dele, og så …” yeah, right.

Dette er ikke et nytt problem: Bertrand Russel formulerte det godt: “One of the painful things about our time is that those who feel certainty are stupid, and those with any imagination and understanding are filled with doubt and indecision”. Tvil og motstridende opplysninger til side: medfører innsikt en delingsforpliktelse? Objektivisten i meg sier selvsagt nei, forvalteren mener dog det er viktig.

For meg er den største ulempen at vi overfokuserer på verktøyene og glemmer virket. Spør meg ikke hvorfor, men vi hopper rett til løsningen uten å stille diagnose, kartlegge aktører, regler, flyt, rammer – ja nesten hele schmæla unntatt dokumentene og datasystemene. Før vi kan foreskrive løsninger må vi forstå hva folk egentlig gjør, hvordan, hvorfor og hvor glippene er. Hva gjør de for å finne, klippe opp, destillere, reartikulere, omstrukturere, raffinere, revidere og utnytte hva de finner av tall, fakta, informasjon, innsikt og teft?

Det er flusst av metoder, verktøy, teorier og lærdom å benytte, men den opplyste dialogen mangler. Hvordan kan vi få den på plass?

2 thoughts on “Medfører innsikt en delingsforpliktelse?

  1. “om de som kan, ikke deler, så leser folk bare innleggene til folk som ikke kan” Dette er noe jeg også har tenkt en del på. Spesielt etter at de fleste ytringer har blitt redusert til å være ekstremt korte så er det ofte bare de tabloide, og egentlig uinteressante, tingene som blir diskutert. Du får sort/hvitt representasjonen av problemstillinger og du klarer aldri å diskutere det som faktisk er spennende, nemlig det grå i mellom som oftest er nærmer opp til realitetene. Jeg tror også veldig mange som har mye å bidra med ikke gjør det, fordi diskusjonene ofte tar form av å være av typen pappan-min-er-sterkere-enn-din. Da er det ikke alltid like spennende å dele, fordi den typen diskusjon er lite produktiv. Da ender man opp som du sier med at idiotene er de som høres :) Dette diskuteres jo også av journalister som føler det mye på samme måte når det gjelder blog/twitter-journalisme. 
    Jeg tror at man må bare la de som ikke klarer å skille bra ting fra dårlig bare gå til grunne også håpe de lærer av det.

  2. Hei. Bra innlegg. Problemet du skisserer er helt klart reelt – “om de som kan, ikke deler, så leser folk bare innleggene til folk som ikke kan”. Men så er det ofte frustrasjonen med dette som kan være triggeren som får ekspertene og andre “med innsikt” til å begynne å delta. Kanskje først med å rette og kommentere på innlegg fra “de som ikke kan” – men slikt leder da også ofte videre til egne innlegg og større deltakelse. 
    Jeg har erfaring med at det er ofte det som må til noen ganger..!